Drikkevannsbasseng i vanntårn

Områdesikring

Et låst gjerde rundt bassengområdet vil fungere som en tydelig «beskjed» om at uvedkommende ikke har adgang, og vil også sikre godt mot spontant hærverk på den ytre barrieren. I tillegg vil dette også kunne forhindre at privatpersoner skades som følge av snø-/isras fra tak osv. Området rundt bassenget bør være sikret med et minimum to meter høyt gjerde, med låst kjøreport for servicebiler o.a. Gjerdet skal hindre uvedkommende personer og dyr adgang til området.

Flere lag med sikring

Adkomst til drikkevannskammer bør være sikret på en måte som gjør at man må forsere to barrierer, ytre og indre, for å nå vannkammeret. Hver barriere bør ha sin egen lås og unike alarmsensor. Ytre barriere kan med fordel kompletteres med elektronisk adgangskontroll.

Ventilkammer

Ventilkammeret bør sikres med sikkerhetsdør og alarm. Eventuelle vinduer bør være utført i sikkert glass eller sikres med kraftig gitter, for å hindre innbrudd. Nødplakat, påbudsskilt om verneutstyr og annen viktig info bør være lett synlig i ventilkammeret. NB! Dette bør også være tilgjengelig ved adkomst til taket.

Tak

Adkomst til tak på vanntårn skjer gjerne via spiraltrapp på grunn av høyden. Denne bør være innkledd og sikret mot inntrengning.

Bassengets tak bør være utformet slik at nedbør, smeltevann og løv etc. renner fritt av, og med minst mulig behov for tilsyn og rengjøring. Avrenning fra tak bør ledes ut på en måte som ikke medfører fare for personer på bakken. Nedløp fra taket kan med fordel skje via trappetårn, og bør ikke føres inn i drikkevannskammeret. Takoverflaten bør være inspiserbar.

Konkave eller flate tak med innvendig nedløp til drikkevannskammer er en stor hygienisk sikkerhetsrisiko, og slike nedløp bør ikke forekomme.

Nedstigningsluke (indre barriere)

Nedstigningsluken er siste barriere inn mot drikkevannskammeret, og har dermed en spesielt viktig funksjon. Nedstigningsluken bør aldri være enkeltstående barriere for å entre drikkevannskammeret.

Luken bør utformes i solid, uorganisk materiale, helst metall, og skal ikke slippe inn lys. Den bør være forhøyet og ha solid dryppkant, og ha tetningslist av gummi e.l. montert på lukedelens innside. Luken bør ha solid systemlås dekket av kappe, og hengslingen bør beskyttes mot hærverk med skjulte eller plomberte bolter. Luken bør ha alarmsensor og bør kunne sikres i åpen stilling. Luken bør være stor nok til at en person med verneutstyr kan komme uhindret inn og ut, samt evakueres/heises ut.

Luftekanal for drikkevannskammer

Luftekanalen er å anse som en del av indre barriere, og bør være hærverkssikkert utformet i solid materiale, og sikret med fin- og grovmasket netting som ikke lett kan ødelegges.

Finmasket netting beskytter mot insekter. Utenpå denne bør grovmasket netting beskytte mot hærverk.

For å oppnå dobbel barriere også på luftingen, bør luftekanalen være overbygget. Luftekanalen bør da ikke føres direkte gjennom overbygget, men avsluttes og sikres inne i overbygget, som har egen sikret lufteventil. Slik oppnår man en brutt luftstrøm, noe som vanskeliggjør både hærverk og inntrengning av natur ytterligere.

Entring av drikkevannskammeret

Fastmontert stige i ikke-korroderende materiale, fra topp til bunn, montert som en rett linje og uten ryggbøyle eller sideveis forskyvning er å foretrekke. Personer som skal entre bassenget bør ha riktig verneutstyr, inklusivt fallsikringsutstyr. Dette sikrer også lettere evakuering/heising av personer. Det bør være mulig å etablere heiseanordning over luke ved entring, for sikker evakuering.

Vær klar over at materialer i vann er særskilt utsatt for korrosjon. Gå derfor aldri i stiger uten fallsikringsutstyr.

Overløpsrør

Overløpsrøret vil i praksis bryte dobbel barriere av drikkevannkammeret dersom det har usikret avslutning i naturen, eller er tilkoblet overvannsledning.

Derfor bør overløpsrøret sikres mot tilbakeslag av luft (og vann dersom overløpet er tilkoblet overvannsledning). Dette hindrer også inntrenging av natur gjennom overløpsrøret.

Innvendig i drikkevannskammeret

Organiske materialer som tre og annet hører ikke hjemme i drikkevannskammeret, heller ikke sterk strøm som fast installasjon. Grunnen er at det fuktige miljøet i drikkevannskammeret kan føre til forråtnelse av treverk, og elektriske uhell ved sterkstrøminstallasjon. Alle installasjoner bør være i ikke-korroderende materiale, for eksempel syrefast stål.

Inntaksrøret bør utformes slik at strålen gir god sirkulering og blanding av vannmassene i drikkevannskammeret og for å unngå sjiktdannelse som forhindrer god utskiftning av vannet. God sirkulasjon minsker også risikoen for isdannelse, som kan skade bassenget innvendig og skape driftsproblemer. Inntaksstrålen bør peke noe oppover fra bunnen.

Uttaksrør bør ha påmontert silhode for å unngå at fremmedlegemer i drikkevannskammer kommer ut på ledningsnettet, bortsett fra om uttak og inntak skjer i samme rør i drikkevannskammeret (da må inntaksfunksjonen prioriteres).

Sluk bør ha påmontert silhode for å unngå at fremmedlegemer tetter avløp og forhindrer tømming.

Sensorer og flottører bør være plassert slik at de henger fritt og uten konflikt med stige eller annet, og skal føres tilsyn med.

Drikkevannskammeret skal være tett og lekkasjefritt. Vegger, gjennomføringer og overgang mellom vegger og tak bør inspiseres nøye. Skader må vurderes av kyndig person, spesielt ved skade på takbærende vegger eller søyler.

Alle materialene som kommer i kontakt med drikkevannet skal være helsemessig trygge (jfr. drikkevannsforskriften §16).